Filmanmeldelse av Flammen og Sitronen

Orginaltittel: Flammen og Citronen
Regissør: Ole Christian Madsen
Aldersgrense: 15 år
Produksjonsår: 2008
Spilletid: 133 minutter
Nasjonalitet: Dansk
Sjanger: Krim, drama, thriller, spenning
Hovedskuespillere: Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen

Handlingen er basert på ekte hendelse og oppdiktning som foregår i Danmark under 2. verdenskrig. To menn under kodenavnene "Flammen" og "sitronen" kjemper som frihetskjempere i København mot tyskerne. De har fått jobben om å drepe danske borgere som hjelper nazistene i deres fremmarsj. Stemplet som store heltemodige frihetskjempere blekner da de selv finner ut at de har blitt lurt. I stedet for å være helter viser det seg at de er mer som mordere med feil bytte. Det viser seg at de er som små brikker i det store nettverket av skitt og bedrageri og ikke alt var slik som det utga seg for å være.

Regissøren Ole Christan Madsen får frem flere tydelige budskap i filmen. Blant annet tillit, det var umulig å stole på noen under krigen. Selv din nærmeste kunne bedra deg for å overleve. En annen ting som kommer tydelig frem i filmen er at det var tydelig at ikke bare danskene slet og hadde det vondt. For det var mennesker som slet på begge sider av skuddlinjen.

Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen viser utrolig skuespillepresentasjoner og man kan virkelig føle frykten og kjenne spenningen gjennom hele filmen. Personlig syns jeg at de passet veldig bra til rollene sine og det var ikke mange dødpunkt gjennom filmen. Det at filmen er basert på mye fakta gjør at seeren også lærer på en enkel måte hvor grusomt det faktisk var.

Handlingen syns jeg personlig var litt vell langtekkelig og til tider var scenene unødvendig lange. Men plottet var bra og overraskende avsløringer viser seg mot slutten. Helhetlig likte jeg filmen, mye vold og noen veldig sterke scener, men ellers likte jeg oppbyggingen av filmen og rollen til hovedpersonene. Filmen viser også at ikke heltene i filmen alltid trenger å gjøre det riktige og regissøren får veldig frem tydelig menneskelige trekk ved feil og psykiske tanker hovedpersonene har.

Men selvom jeg ikke syns det var den beste filmen jeg har sett vil absolutt anbefale filmen for det!
Jeg tror den vil passe spesielt godt til krigs og historie interesserte. Filmen får en 4 av meg!
Bildet her hentet her

Bokanmeldelse av "Jeg skal vise dere frykten"

Denne uken har vi fått i oppgave å skrive en bokanmeldelse av boken vi hadde bokpresentasjon om i forrige uke. Så her kommer den:

Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Forbenius

Tittel: Jeg skal vise dere frykten
Forfatter: Nikolaj Frobenius
Tema: historisk og skrekk
Forlag: Gyldendal, Norsk forlag
Antall sider: 328
Utgivelses år: 2008

Bokens handling er om den amerikanske forfatteren og dikteren Edgar Allan Poe og en kjent redaktør ved navn Rufus Griswold. Tidsperioden i boken er fra 1811-1857 og handlingen foregår i USA. Boken er basert på mye fakta, og Poe og Griswold er ekte personer som var kjent på den tiden i USA. Edgar Allan Poe er kjent som skaperen av den gotiske skrekkromanen og dette har forfatteren av boken brukt til å flette Poe inn i sin egen sjanger.

Edgar Allan Poe mistet moren sin da han var liten og ble oppfostret hos en veldig velstående familie. Men da han blir større vil han ikke lenger bli en rik forretningsmann slik som foreldrene hadde planer om, og flykter. På hans ferd etter lykken som dikter og forfatter støter han på redaktøren Rufus Griswold og disse to mennene utvikler et komplisert elsk og hat forhold til hverandre. Det er også med en tredjeperson i boken, som man bare får glimt av underveis. Denne personen er en stor fan av Poe's verk og virkeliggjør drapene som Poe dikter opp i diktene sine.

Synsvinkelen i boken er alltid personal synsvinkel, men den bytter fra Edgar Allan Poe til Rufus Griswold, og sjeldent denne tredje forfølgeren. Det er lett og skjønne hvis den personale synsvinkelen bytter, for det er ofte et nytt kapittel og det står Poe eller Griswold øverst. Hvis det er tredjepersonen står det i kursiv. Det er en dyster tone i hele boken, og dette tror jeg forfatteren har gjort med vilje for å gjenskape skrivestilen til Poe på. Bokens rekkefølge varierer veldig. Slik at enkelte kapitler er fra hovedpersonenes fortid og barndom. Dette gjør at leseren blir mer kjent med personene.

På en beundringsverdi måte klarer forfatteren å holde handlingen i boken historisk, men også gjenskape Poe's verk og gjøre boken på en grotesk måte, ekte. Bokens handling er da Griswold's og Poe's ferd på å finne lykken hver for seg. Noen vil sikkert si den er spennende og innviklet, men den kan også være ensformig og langtekkelig.

Boken syns jeg personlig er bra, men tror jeg vil sette anbefalt aldersgrense for boken rundt 20 år og oppover. For meg ble den litt for kjedelig og lite varierende, og det var få spenningskurver som gjorde at boken var tung å komme gjennom.

Bildet er hentet herfra!