Denne gangen har vi fått i oppgave å skrive en bokanmeldelse av boken vi har lest i de siste ukene. Den boka jeg valgte å lese var ”Honningfellen” av Unni Lindell!
Tittel: Honningfellen Forfatter: Unni Lindell Tema: Krim Forlag: Aschehoug Antall sider: 356 Utgivelses år: 2007
Bokens handling utgir seg på Høvik i hjemtraktene til forfatteren. Hovedpersonen er politibetjent Cato Isaksen som må løse en ny sak. Elna Druzika blir kjørt ned og brutalt drept i Høvik-distriktet, på samme sted som en sju år gammel gutt blir borte en uke før. Den siste personen som så den lille gutten var en gammel dame som bodde like i nærheten og blir knyttet raskt til saken. Mens en isbilsjåfør også blir tatt inn i bilde. Etterforskningen begynner å ta fatt og etter hvert blir sakene flettet inn hverandre.
Boken er bygd opp fra forskjellige synsvinkler. For hvert kapittel byttes person og på den måten ligger leseren alltid et skritt foran politiet. Forfatteren klarer på en eller annen måte å holde spenningen gjennom hele boken og nøster små nøst og ledetråder til leseren på steder hvor spenningen går ned. Som typisk krimroman slutter også denne boken med en voldsom spenningskurve og gjør at leseren blir sittende med et forbauset uttrykk om hvem som virkelig var morderen.
Nesten hele boken er skrevet i nåtid, men noen kapitler skiller seg ut da man får se i fortid hva som skjedde den natten Elna Druzika blir drept eller hva den eldre damen egentlig så. Det meste av boken er skrevet i presens, men mye er også skildret med tankereferat eller i dialoger. Boken er skrevet på en lettlest måte og får leseren til å henge mer med.
Honningfellen tar opp flere temaer. Som for eksempel psykologiske sanser og pedofile tendenser. Jeg tror forfatteren har prøvd å bare virkeliggjøre boken mer ved å skildre dens grusom virkelighet. Dette gjør at leseren blir revet med og at spenningen stiger.
Jeg syns boken er utrolig bra bygd opp og den holder meg interessert hele veien. Forfatteren er kjent for sine ekstra gullkorn i skildringer og personer, og miljø blir veldig levende. Likevel syns jeg selv at det ikke er den beste romanen av Unni Lindell. For min del kunne hun gjort det enda mer komplisert med en enda mer forbausende slutt. Forfatteren kunne også skrevet slutten over flere sider så ikke boken får et for brått sluttpoeng. Boken vil jeg absolutt anbefale som en sikkelig krim bok til målgruppen 13 år og oppover.
Denne uka hadde vi oppgave om å legge ut en musikkvideo vi likte eller syns var annerledes og skrive litt om den, og artisten som synger. Jeg valgte ”Ambitions” av Donkeyboy.
Sangen er hentet fra albumet ”Ambitions” som kom ut i 2009. Musikksjangeren er pop og målgruppen er så å si alle aldre. Sangen handler om å gi opp alle sine ambisjoner og fremtid. I sangen synger Donkeyboy i ”jeg person” og synger om følelsene man har når man legger alle planer og ambisjoner på hylla. Hvordan noen bare gir opp og ikke kan se meningen med å leve. Musikkvideoen er regissert av Kristoffer Brogli har fått spellemannspris for årets musikkvideo.
Videoen begynner med et utsnitt av en beskrivelse av en sykdom som heter Abicere Leprous. Det er sår man får på kroppen når man begynner å gi opp ambisjonene sine og som spiser opp kroppen din etter hvor lite håp du har igjen. Beskrivelsen sier at det vil ta opptil tre år før sykdommen er dødelig. Etter beskrivelsen får vi se flere forskjellige mennesker som har denne sykdommen. Mens sangen går forteller menneskene om når de fikk sykdommen og hva de tenker om å ha det, det de sier har ikke lyd, men er tekstet på engelsk.
Det er blant annet en ung mann på ca. 25 år som har fått sykdommen da han begynte i en ny jobb, og han forteller at kjæresten hans forlot han når han fortalte at han hadde fått sykdommen og man får se at han har begynt å få sår i ansiktet. Deretter forteller en ung jente på ca. 16 år om at hun fikk sykdommen da hun droppet ut av skolen for en måned siden og hun viser store sår hun har begynt å få på armene. Den siste mannen som forteller om seg selv er en eldre mann i ca. 40 årene som har gitt opp sine ambisjoner og som har hele hodet innbundet i bandasje. Ansiktet hans er råtnet bort pågrunn av denne ”sykdommen” han har hatt i to år.
Den 16 år gamle jenta forteller at hun droppet ut av skolen fordi hun hører til en ungdomsgjeng som heter ”The faders” og som pleier å henge ute i skogen og feste. Den 40 år gamle mannen forteller at han holder seg for seg selv og at det ikke er noe vits å gjøre noe, fordi han er borte i løpet av et år uansett. Så forteller denne 25 år gamle mannen om en støtte gruppe for folk med denne sykdommen og at et band som heter Donkeyboy skal spille. Det ender med at den unge mannen drar og snakker med de andre og ser på Donkeyboy spille. Mens Donkeyboy spiller ser man klipp fra skogen hvor den 16 år gamle jenta fester sammen med noen få andre ungdommer. Helt på slutten ser man den 40 år gamle mannen stå i døra til lokalet og ser inn på Donkeyboy.
Musikkvideoen viser på en måte tre forskjellige fortellinger om forskjellige personer som har denne sykdommen og hvordan deres situasjon er. Mot slutten når den unge mannen på ca. 25 år møter opp på denne støtte gruppa viser det at han kanskje vil komme seg ut av det og begynne å ha ambisjoner igjen. Mens den unge jenta på 16, har på en måte gitt opp og velger heller å henge med de ungdommene i skogen. Han eldste og mest utsatte mannen viser også fremgang da har møter opp på støtte konserten. Han sa tidligere at han ikke ville omgås noen, men i den siste scenen viser han at han har et lite håp igjen.
Det er en sammenheng mellom musikkvideoen og sangen. Men sangen er mer generelt om å miste ambisjonene sine, mens musikkvideoen har diktet opp denne sykdommen som enkelte blir utsatt for. Vi får da møte denne ca. 25 år gamle mannen, den unge jenta på ca. 16 og den eldre mannen på ca. 40 år. Artistene får vi se på slutten av musikkvideoen når de har en liten konsert for de menneskene som er rammet av denne sykdommen.
Sangen har jo en litt dyster tone, fordi det handler om at man liksom har gitt opp og ikke har noen ambisjoner. Dette finner man lett i musikkvideoen fordi miljøet og alle fargene er kalde, triste og dystre. De eneste sterke fargene som er i hele musikk videoen er plakaten hvor det står Donkeyboy og t-skjorten til han som sitter på trommer i bandet. Lyset som tennes når Donkeyboy begynner å synge gjenspeiler også på en måte håp. Det som tar oppmerksomheten min er hva personene sier og miljøet de befinner seg i. Fargene er så grå og skitne og man blir på en måte litt trist av å se på.
Donkeyboy sin musikk og skiller seg veldig ut fra annen musikk, det eneste jeg kan se som kanskje kan referere litt til kunst er de veldig korte snittbildene som kommer imellom scenene. Det er raske snittbilder av gjenstander og eiendeler, som de menneskene vi får se, bruker og eier. Kameravinkelen er alltid den samme, viser halvtotale bilder og som oftest fra livet og opp. Dette virkemiddelet gjør at det blir kjedelig og dystert slik videoen også er.
Musikkvideoen syns jeg er veldig bra. Musikkvideoen setter hele greia litt mer på spissen og får frem hvordan det faktisk er å gi opp sine ambisjoner. Sangen er veldig annerledes og skiller seg veldig ut fra vanlige ting som det vanligvis blir sunget om. Jeg valgte denne sangen ikke fordi det er en favorittsang, men fordi jeg syns musikkvideoen passer utrolig bra med sangen. Hvordan regissøren har løst å fremstille budskapet i sangen på, syns jeg er beundringsverdig!
Denne uka var tema sammensatte tekster. Sammensatte tekster er bygd opp av lyd, bilde og tekst. Tema syns jeg var morsomt og spennende for jeg liker veldig godt å holde på med bilder og sette alt sammen slik at inntrykket blir bra. I timen skulle vi lage en sammensatt tekst hvor vi brukte et program som heter photo story. Med dette programmet skulle vi plukke ut et dikt av norskboka og lage en presentasjon av diktet med passende bilder og lyd. Etterpå presenterte vi det for klassen. Jeg syns oppgaven var morsom og det var utrolig mange bra presentasjoner!
Bloggoppgaven jeg valgte denne uka var å kommentere et aktuelt nyhetsbilde. Bilde fant jeg på vg.no, link til bildet her! Bilde er tatt i Haiti og viser en folkemasse med innbyggere som går i protest. Protesten kommer av at innbyggerne ikke har fått nok helsehjelp etter det forferdelige jordskjelvet som inntraff Haiti for om lag en måned siden. På dette bilde protesterer innbyggerne mot den lokale borgemesteren som de anklager har tatt all helsehjelpen selv. Mer om situasjonen kan du lese om i artikkelen som er nedenfor bilde.
Menneskene på bildet ser sinte og slitne ut. Det virker som om det er ganske kaos og fortvilelse blant menneskene og det er jo utrolig forståelig pågrunn av den grusomme katastrofen som rammet dem. Jeg tror ikke man egentlig kan forestille seg hvordan det føles å bli rammet av en naturkatastrofe og ikke få noe nødhjelp til familien eller deg selv.
PS: Jeg skrev dette blogginnlegget da vi var ferdig med photo story oppgaven. Derfor er ikke nyhetsartikkelen så veldig aktuell nå lenger! Bilde som jeg har lagt her er hentet fra denne siden:)
Denne uka kunne vi velge mellom å arbeide med lyrikk eller rap. Jeg valgte oppgaven om rap og i oppgaven skulle vi se flere videoer av rapperen Definite. I disse små videoene snakket han om rim, freestyle, punchlines, skriving og rap på norsk:
- Punchline er et slags høydepunkt som rappere gir lytteren, akkurat som en komiker gir høydepunkter folk skal le av. Det er sammenligninger som f. eks: mitt overforråd er på størrelse med Erna Solberg. Sånne sammenligninger finner man også i boklyrikken ved at symboler og virkemidler kan ha dobbeltbetydning. F. eks: beina var gele. - Rap forbinner mange mennesker med Rim. Rappere rimer ikke bare på standard rim lenger (som katt rimer på hatt), men også stavelser og lyden. Som for eksempel: kan ta’n, for fa’n. Man kan finne rim i boklyrikk som i dikt og viser. Det gjør at lytteren får en rytme i teksten. - Freestyle er en ”battle”, konkurranse, hvor man improviserer en rap. Det går oftest ut på å henge ut den andre rapperen. Jeg kan ikke komme på noe spesielt som knytter freestyle mot boklyrikk, for der er det ofte gjennomtenkt før man skriver det ned. - Skrivingen i rapping er på en måte det sammen som diktskrivning. Man må først finne frem til hvilket budskap man vil gi og der etter hvordan man skal gi det ut. - Rap på norsk ble først vanlig på begynnelsen av 2000. Definite snakker om at det i begynnelsen var vanskelig å skrive ned det muntlige språket fordi man lett skrev på en formell måte. Nordmenn var ikke vant til å skrive på et muntlig språk fordi man var mest vant til å skrive noveller og oppgaver på skolen. Det muntlige språket man skriver rap på, kan man også finne i sanger og ungdomsbøker.
Denne norsktimen hadde vi i oppgave å skrive minst 8 ord som vi assosierte med ordet "vinter". Så skulle vi sette ordene sammen og lage ett dikt av det. Sånn ble vårt dikt:
Jul i en fuglekasse Forleden da dro vi til hytta Med boblejakka jeg hadde bytta Veien opp var glatt I skibakken jeg datt.
Med ullgenser foran peisen Slo forkjølelsen meg mitt i fleisen. Skal vi gå ut å lage en snømann? Eller skal vi gå og bade i isvann?
Kaldt skal det bli Når vi står på langrenn og ski Nyttår kommer i en fei Pass på huldra, kommer hjem til deg.
Oppgave 2 var å bruke "hovedmargen" til diktet "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid. I diktet skriver han om sommer, også skulle var oppgaven vår å bytte det ut sommer med vinter. Sånn ble det:
Et frossent dikt
Vinterdiktet kom brasende midt i juli. Det bar med seg tunge føtter med neglesprett og truger Og den nakenbadende Jense'mann fikk Føttene kalde. Ikke alle tenkte det var morsomt med vinter Mange syns han ikke var ansvarlig Var da temmelig rart dikt i grunn - Jaha!
Denne uka skulle vi velge en sang som vi likte og forklare hvorfor vi nettopp likte denne sangen. Jeg valgte sangen "Live like you're dying" av Kris Allen. Det ble nettopp denne sangen fordi jeg syns sangen er fengende, men også fordi sangen har et veldig bra budskap.
"Live like you're dying" handler om at man må leve i nuet og passe på å sette pris på dem man er glad i. Man må ikke glemme å vise kjærlighet. Teksten gir inntrykk om en bedre holdning og at man skal sette pris på dem man har. Man trenger ikke noe spesifikk fakta for å skjønne innholdet i teksten. Man vet hvordan det er når man har masse og tenke på og glemmer å sette pris på andre og vise kjærlighet for dem.
Det er brukt en del metaforer og språklige bilder i teksten. Noen få eksempler: "We're all staring down the barrel of a gun" "Our hearts are hungry for a food that won't come" "Make a feast from these chrumbs"
Bakmusikken kommer fra flere forskjellige instrumenter og musikken har fart og tydelig rytme. Det passer bra til teksten.
Teksten viser direkte til en typsik samfunnskritikk i Norge idag. Nordmennene er i gjennomsnitt veldig velstående og dette fører til at forbruket med penger blir større slik at vi bruker mer penger på klær osv. Selvom teksten i sangen sier at du skal leve som du er døende, betyr det ikke at du skal sløse og bruke alt på deg selv. Huske å sette pris på og vise kjærlighet til dem man er glad i og spesielt dem som ikke har det like godt som deg selv.
