Musikkvideo - "Ambitions"

Denne uka hadde vi oppgave om å legge ut en musikkvideo vi likte eller syns var annerledes og skrive litt om den, og artisten som synger.
Jeg valgte ”Ambitions” av Donkeyboy.



Sangen er hentet fra albumet ”Ambitions” som kom ut i 2009. Musikksjangeren er pop og målgruppen er så å si alle aldre. Sangen handler om å gi opp alle sine ambisjoner og fremtid. I sangen synger Donkeyboy i ”jeg person” og synger om følelsene man har når man legger alle planer og ambisjoner på hylla. Hvordan noen bare gir opp og ikke kan se meningen med å leve.
Musikkvideoen er regissert av Kristoffer Brogli har fått spellemannspris for årets musikkvideo.

Videoen begynner med et utsnitt av en beskrivelse av en sykdom som heter Abicere Leprous. Det er sår man får på kroppen når man begynner å gi opp ambisjonene sine og som spiser opp kroppen din etter hvor lite håp du har igjen. Beskrivelsen sier at det vil ta opptil tre år før sykdommen er dødelig. Etter beskrivelsen får vi se flere forskjellige mennesker som har denne sykdommen. Mens sangen går forteller menneskene om når de fikk sykdommen og hva de tenker om å ha det, det de sier har ikke lyd, men er tekstet på engelsk.

Det er blant annet en ung mann på ca. 25 år som har fått sykdommen da han begynte i en ny jobb, og han forteller at kjæresten hans forlot han når han fortalte at han hadde fått sykdommen og man får se at han har begynt å få sår i ansiktet. Deretter forteller en ung jente på ca. 16 år om at hun fikk sykdommen da hun droppet ut av skolen for en måned siden og hun viser store sår hun har begynt å få på armene. Den siste mannen som forteller om seg selv er en eldre mann i ca. 40 årene som har gitt opp sine ambisjoner og som har hele hodet innbundet i bandasje. Ansiktet hans er råtnet bort pågrunn av denne ”sykdommen” han har hatt i to år.

Den 16 år gamle jenta forteller at hun droppet ut av skolen fordi hun hører til en ungdomsgjeng som heter ”The faders” og som pleier å henge ute i skogen og feste. Den 40 år gamle mannen forteller at han holder seg for seg selv og at det ikke er noe vits å gjøre noe, fordi han er borte i løpet av et år uansett. Så forteller denne 25 år gamle mannen om en støtte gruppe for folk med denne sykdommen og at et band som heter Donkeyboy skal spille. Det ender med at den unge mannen drar og snakker med de andre og ser på Donkeyboy spille. Mens Donkeyboy spiller ser man klipp fra skogen hvor den 16 år gamle jenta fester sammen med noen få andre ungdommer. Helt på slutten ser man den 40 år gamle mannen stå i døra til lokalet og ser inn på Donkeyboy.

Musikkvideoen viser på en måte tre forskjellige fortellinger om forskjellige personer som har denne sykdommen og hvordan deres situasjon er. Mot slutten når den unge mannen på ca. 25 år møter opp på denne støtte gruppa viser det at han kanskje vil komme seg ut av det og begynne å ha ambisjoner igjen. Mens den unge jenta på 16, har på en måte gitt opp og velger heller å henge med de ungdommene i skogen. Han eldste og mest utsatte mannen viser også fremgang da har møter opp på støtte konserten. Han sa tidligere at han ikke ville omgås noen, men i den siste scenen viser han at han har et lite håp igjen.

Det er en sammenheng mellom musikkvideoen og sangen. Men sangen er mer generelt om å miste ambisjonene sine, mens musikkvideoen har diktet opp denne sykdommen som enkelte blir utsatt for. Vi får da møte denne ca. 25 år gamle mannen, den unge jenta på ca. 16 og den eldre mannen på ca. 40 år. Artistene får vi se på slutten av musikkvideoen når de har en liten konsert for de menneskene som er rammet av denne sykdommen.

Sangen har jo en litt dyster tone, fordi det handler om at man liksom har gitt opp og ikke har noen ambisjoner. Dette finner man lett i musikkvideoen fordi miljøet og alle fargene er kalde, triste og dystre. De eneste sterke fargene som er i hele musikk videoen er plakaten hvor det står Donkeyboy og t-skjorten til han som sitter på trommer i bandet. Lyset som tennes når Donkeyboy begynner å synge gjenspeiler også på en måte håp. Det som tar oppmerksomheten min er hva personene sier og miljøet de befinner seg i. Fargene er så grå og skitne og man blir på en måte litt trist av å se på.

Donkeyboy sin musikk og skiller seg veldig ut fra annen musikk, det eneste jeg kan se som kanskje kan referere litt til kunst er de veldig korte snittbildene som kommer imellom scenene. Det er raske snittbilder av gjenstander og eiendeler, som de menneskene vi får se, bruker og eier. Kameravinkelen er alltid den samme, viser halvtotale bilder og som oftest fra livet og opp. Dette virkemiddelet gjør at det blir kjedelig og dystert slik videoen også er.

Musikkvideoen syns jeg er veldig bra. Musikkvideoen setter hele greia litt mer på spissen og får frem hvordan det faktisk er å gi opp sine ambisjoner. Sangen er veldig annerledes og skiller seg veldig ut fra vanlige ting som det vanligvis blir sunget om. Jeg valgte denne sangen ikke fordi det er en favorittsang, men fordi jeg syns musikkvideoen passer utrolig bra med sangen. Hvordan regissøren har løst å fremstille budskapet i sangen på, syns jeg er beundringsverdig!